Fornuft & følelser
Er du fornuftig? Jeg er ikke fornuftig. Fornuftige blomsterdyrkere skriver lister over hvilke blomster de ønsker å dyrke neste sesong. Deretter skriver de listen over blomstene de skal dyrke neste sesong. Frøene bestilles på høsten, når sesongens strev ennå er ferskt i minnet og når våren kommer følger de planen sin.
Jeg har ikke bølgende åkre å boltre meg på og jeg er ikke fornuftig heller. Likevel, jeg starter på lister og jeg roter bort lister. Jeg starter på nye lister og jeg går igjennom frøboksene mine. Jeg sorterer etter såtid og jeg sorterer etter blomstringstid, noterer hva jeg mangler og hva jeg ikke mangler. Jeg har skjemaer over tilgjengelig plass og jeg planlegger plantetidspunkt og sted for hver kultur. Deretter bestiller jeg betydelig flere sorter enn jeg har både plass og tid til å dyrke. I januar er det lite som gir meg mer glede enn å gå igjennom frøboksene mine. De er som skattekister, fulle av håp og muligheter. Når våren kommer holder jeg ett øye på planen min, med det andre sår jeg som jeg vil.
Jeg liker ikke veldig godt å følge regler. Jeg vet det, det er derfor jeg ikke fullt ut greier å holde min egen plan og som alle andre liker jeg best de reglene jeg har funnet på selv. Én regel jeg holder fast på er at hvis en plantekultur ikke blir plukket tilstrekkelig i løpet av sesongen sin, da skal den ikke sås året etter. Jeg er ikke helt konsekvent i gjennomføringen. Kornblomster som direktesås i tunnelen tidlig vår kan være redningen tidlig forsommer, med sine luftige knapper som svever i buketten. Plantet senere lar jeg den bli stående. Da vil jeg mye heller ha en skabiosa.
Zinnia er en annen. Jeg vet nesten ikke om det går an å si det høyt: jeg liker ikke zinnia. Der nå har jeg sagt det. Glorete farger, stive stilker og lunefull hva gjelder graden av fylte blomster. Grov og usofistikert. Hadde hun vært et menneske ville jeg neppe likt å ha henne ved middagsbordet. Likevel, med få års mellomrom sår jeg zinnia. I år er et slikt år. Jeg vet ikke om jeg forventer at det er henne eller meg som har endret seg. Kanskje vi kan møtes på halvveien, hun litt mer sjarmerende og jeg litt mindre dømmende.