Vårjevndøgn

I dag er natt og dag omtrent like lange. Heretter strekker dagene seg i raskt tempo og alt du sår nå har bedre forutsetninger for å vokse seg sterke enn de ville hatt for noen uker siden. Ennå er det altfor tidlig å så frø på friland. Det skjer først når jorda er så varm at du har lyst til å ta av deg skoene å gå barføtt.

Som for å overbevise om at det virkelig er vår har vi hatt et helt vidunderlig vær i det siste. Kjølige, klare netter og solfylte vindstille dager. I flere uker har jeg kikket på kassen med anemoneknoller som står til forspiring og tenkt at nå må jeg få plantet de ut. Det straffer seg å være sen. Knollene har stått kjølig og utviklet noen flotte røtter. Hadde jeg gjort utplantingen for tre uker siden hadde det gått raskt og smidig. Nå ble det langdrygt og plundrete. I stedet for en kasse med løse knoller hadde jeg en kasse med en svær anemoneknoll kake. Mareritt. Fast bestemt på å ikke gjøre samme bommert med ranunklene plantet jeg de med én gang. Planen var å drøye til starten på april med disse, men klok av skade tok jeg ikke sjansen.

Gangene i mellom radene i staudeåkeren må gjøres om. Da bedene ble anlagt var gangene av gress. Det var utrolig vakkert; grønne ganger mellom blomstrende rader. Det varte ikke mer enn en sesong før gresset (kveke) vokste tvers over bedene og var umulig å spa ut. Skuffet og fast bestemt på å holde bedre orden la jeg mypexduk i gangene. Det har jeg mislikt siden. Praktisk, men ikke pent. Det er verst nå på våren, det gir skarpt skinn i sola og riktig stikker en i øyet. I dag dro jeg opp duken i én av gangene og etterfylte med flis. Jeg er ganske sikker på at jeg angrer når rudbeckiaen vokser midt ute i gangen og oreganoen har frødd seg over det hele, men enn så lenge virker det som en herlig løsning.