Reise fra hagen

20170712_201531

Å reise fra en blomstrende hage midt på sommeren frister ikke for de aller fleste hageentusiaster.  Midt på sommeren er hagen på sitt aller fineste; ettåringene du sådde i vår er akkurat kommet igang med skikkelig blomstring og så starter ferien.

Juli er en stille måned med tanke på blomsterbestillinger, men i august er det på’n igjen og jeg trenger at plantene produserer for fullt.  Sånn er det i en hage også; det er ikke så moro å komme hjem til en avblomstret og litt sliten hage.

De ettårige vekstene har bare ett mål for øyet; sette frø. Når blomstene har blitt pollinert og planta begynner å lage frø, slutter den å blomstre.  Det vil si at om vi skal ha blomster å plukke igjennom hele sesongen må hver eneste blomst bli plukket.  Ideelt sett kjemmer jeg igjennom blomsterfeltet og klipper alle høsteklare blomster hver tredje dag.  Jeg dyrker mange fler blomster enn jeg trenger for å være sikker på å alltid ha blomster av høy nok kvalitet, dermed er det alltid nok mat til humlene også.

Men så var det det ferietid, da.  Blomstergründere trenger også ferie, i allefall barna deres.  Så dagen før ferien starter og de siste blomsterbukettene er plukket, bundet og sendt ut tar jeg saksa og trillebåren fatt. Forhåpentlig er alle vaseklare blomster allerede plukket.  De som er på hell og knopper som ikke er høsteklare før om flere dager klippes av og går i komposten uten større seremoni. Det sender signaler til planten om at den må kjappe seg å lage flere blomster, som etter planen kommer i blomst når ferien er over.

Erteblomstene her hos meg er i en kategori for seg selv.  De kjemmes ikke hver tredje dag, her er det hver dag som gjelder i juli.  Dermed kan jeg plukke en kjempebukett og gi til naboen som tusen takk for kattepass i ferien, klippe bort hver eneste blomsterknopp og reise på ferie, vel vitende at om ei uke når jeg er tilbake står det en vegg av velduftende erteblomster som må plukkes. Igjen.

/ Line i Alvehagen

 

 

Erteblomster

20170615_080817

Erteblomstene i tunnelen er i ferd med å komme opp i marsfart. Hver morgen, før dagen har startet, åpner jeg opp for å slippe fuktig natteluft ut og sørge for at det ikke blir stekende hett straks sola treffer.  Hvis vinden er i riktig retning kan jeg lukte erteblomstene før jeg åpner døra.

 

20170619_220302.jpg

Forrige år overdrev jeg fullstendig og sådde betraktelig fler enn jeg har behov for.  Når det er så mange fine sorter å velge i er det ikke så lett å ta en avgjørselse.  I stedet for å ta utgangspunkt i at jeg trenger hvite, rosa, blå og lilla og nøye meg med en sort i hver farge faller jeg hodestups for de som har fargesjatteringer; flakes og picotees.  «Også trenger jeg i allefall to ulike blå og den laksefargede der var jo helt lekker og kanskje denne hvite blomstrer rikere enn den andre?» Sånn holder jeg på og når hver frøpakke ikke koster all verden baller det fort på seg, selvom jeg hadde lagt en god plan i utgangspunktet.

Erteblomster er planter som, hvis de får rett stell, kan pumpe ut enorme mengder blomster.  Hver tredje dag kjemmer jeg igjennom plantene og plukker alle blomstene hvor de to nederste på stilken har åpnet seg. Med 9 meter erteblomster i tunnelen og 24 meter ute, èn plante hver 20. centimeter ble det et hav av blomster.

20170619_220753

Jeg maktet på ingen måte å holde tritt og løsningen ble E r t e b l o m s t S ø n d a g  Vi åpnet hagen for selvplukk av erteblomster noen søndager og gledet mange med en herlig opplevelse og et knallgodt blomsterkjøp. Likevel kjentes det godt da frosten kom og gjorde slutt på sesongen. Det var i oktober og i februar var alt slitet glemt.  I allefall nesten.

De aller første erteblomstene som springer ut plukker jeg alltid til meg selv (l i t t luksus må en skarve mikrobonde ha). Sånn ble det i år også.  Men da jeg stakk nesen i den første som sprang ut rant tårene i strie strømmer.  Jeg ble så overrasket at jeg startet å le for å hente meg inn igjen, letta over at jeg ikke hadde tilskuere. Var det gjensynsglede eller kjipe minner av å ikke strekke til forrige sesong? Neimen om jeg vet, litt av begge kanskje.  Jeg tørket kjapt tårene med håndbaken og fant det best å ikke dvele så lenge ved anfallet av galskap.

Litt klokere av skade begrenser jeg meg i år og nøyer meg med 12 løpemeter erteblomstplanter på friland.  Og etter planen skal frilandsplantene komme i blomst først når tunnelerteblomstene gir seg…. vi får se hvor godt jeg har truffet der.  Skjærer det seg, følg med! da blir det gjerne selvplukk igjen?

/ Line i Alvehagen

 

 

 

 

Nå er den fine tida her igjen.  Dagene strekker seg litt lenger og lenger for hver dag.  Fuglene kvitrer merkbart mer og en kan kjenne at det er litt varme i sola.  Gradestokken viser at det er et par minusgrader og hver morgen er landskapet dekket i et vakkert  lag av frost.   Fjorårets kvist og kvast, som ikke er ryddet vekk står som skulpturer i bedene.  Det er nå formen på hagen kommer best frem syns jeg; bedenes form, stienes svingende vei og trærne som strekker seg mot himmelen.

20150927_135740

I mange uker har jeg drømt meg bort i frøkataloger, lest fjorårets notater og drømt og drømt.  Arealet jeg dyrker er ikke allverden i størrelse og det er en utfordring å ikke så dobbelt så mye som jeg har plass til.  En stor utfordring.  Dobbelt så mye blomster altså.  Mengden grønt jeg trenger bommer jeg på hvert år, så jeg skal ha ekstra fokus på akkurat det i år, rett og slett satse på å så dobbelt så mye av det i stedet.

Ammi
Ammi

Og nå er det altså i gang.  Straks det er 10 timer dagslys går startskuddet og tanker og planer skal settes ut i livet.  Grunnen til at jeg venter til dagene har strukket seg såpass er fordi jeg ikke dyrker med tilleggsbeslysning.   Jeg har forsøkt meg på det, men det var mye styr.  Jeg rigget opp med bord og lys i et rom i kjelleren, heiset lysene opp og ned alt ettersom, fikk lus på plantene og syns de var litt veike.  Alt i alt veiet ikke den marginalt tidligere blomstringen opp for alt styret og ekstraarbeidet.  Kanskje hadde det gått bedre hvis jeg ga det en sjanse til? Jeg er litt bedagelig anlagt og syns det fungerer godt å vente.  Min erfaring er at planter som sås litt seinere tar ganske raskt igjen de som er sådd tidligere.

Nå er det ikke sånn at jeg har gjøvet løs og sådd alle sesongens frø før februar er slutt.  Det aller meste venter jeg med til mars og april, men det er fint med en litt myk start og en del planter trenger lang tid fra frø til blomstring.

Erteblomstspire
Erteblomstspire

Ettårige vekster deles inn i kategoriene vinterherdige og ikke-vinterherdige.  I vårt klima er det ikke en eneste ettårig vekst som kan greie en vinter på friland, så å kalle de vinterherdige er jo en spøk.  Likevel, disse plantene er noen hardhauser og rister lett av seg litt frost.  Erteblomster, Ammi, sommerriddersporer, kornblomster osv. tåler fint den kalde våren.

ridderspore
ridderspore

I frøkatalogene jeg leser ser jeg at løvemunn står oppført som ikke-vinterherdig, men min erfaring er at disse er ganske tolerante for frost og kan gjerne komme i jorda tidlig.  Jeg tror jeg skal så et brett i dag…hvis det plass i spirekassen da.

Hvordan er det hos deg?  Har du startet å så?  I såfall, sår du i drivhus eller har du planterom?

/ Line i Alvehagen

 

Har du begynt å så?

Har du allerede startet å så?  Kanskje var du i gang allerede i romjulen?  Det vet jeg det er en god del som er.   Jeg forstår det i grunnen; nytt år rimer på vår og det er endel frø som må startes tidlig dersom en skal ha håp om moden avling eller rikelig blomstring før frosten kommer.

I riktig milde strøk kan man få veldig tidlig vårblomstring ved å så vinterherdige frø ute i bedet om høsten.  Da må det være så mildt på vinteren at de små frøplantene greier seg.

Her på Jæren har vi i og for seg hatt en fin og mild vinter.  Sol og melisdryss over hagen.  De første snøklokkene har hatt hodet over jorden en stund, men står ikke i full blomst riktig ennå.

snøklokke

 

I høst sådde jeg en del stauder i potter.  Etter en kuldeperiode i vinter skulle disse spire nå til våren. Som med mange andre gode planer gikk det ikke helt som tenkt; mange av frøene spirte sent i høst, men da var dagene for korte til at plantene kunne komme i god vekst.  Nå står de under vekstduk og bobleplast i drivhuset, i håp om at ikke frosten skal ta knekken på alle som en.  Det kan gå godt.

Hos meg er det ennå for tidlig å så årets frø.

planlegging

 

Jeg dyrker uten tilleggsbelysning og det er først mot slutten av februar at vi har 10 timer dagslys. Dermed venter jeg til da.  En tidligere start gir strantete og svake planter, og hvem ønsker seg vel det?

Fine frøpakker

Det er blomster-ertene jeg gleder meg aller mest til å så.  Eller, kanskje ikke så, men se spire.  Siste års erteblomster var en heller trist historie, det er som om jeg hoppet over et år og nå kjenner jeg savnet.   Så foreløpig drikker jeg te, tenker, planlegger, titter igjennom frøpakkene og lurer på om det er noe jeg har glemt.

Har du oversikt over din frøboks?

/ Line i Alvehagen