2015

2015 kom og gikk nesten før jeg fikk sukk for meg.

Sist vinter var jeg fast bestemt på å huske på å ta gode notater igjennom hele sesongen, ta bilder av i allefall èn av  bukettene fra hver eneste uke, holde bloggen oppdatert, dele hverdagsglimt på både Facebook og Instagram.
2015-09-13 20.20.28

Så kom hverdagen. Fulltid i glassblåseriet (med dets fb & Instagram profil), barn i skolealder, lekser som skal gjøres og middager som skal lages.  Facebook og Instagram er så deilig spontant og responsen så rask, så der greide jeg å ikke skuffe meg selv.  Så hva skjedde egentlig i 2015?

2015-08-26 23.47.09

Jeg dyrket og høstet flere blomster enn jeg har gjort noen gang.  Mengder av deilige buketter ble bundet og levert ut til glade kunder. Fredagsbukettene slo godt an. Blomsterarrangement og hårpynt ble laget, nye varianter forsøkt.  Jeg lærte en hel masse og møtte nye mennesker.  Ble kjent med damer fra andre deler av landet og oppdaget at vi har en liten snittblomst bevegelse på gang *danser happy dance* 

2015-07-08 19.01.10

Jeg besøkte fire ulike blomsterdyrkere i England og så både hvordan man driver stort og hvordan man kan drive på en enda mindre skala en Alvehagen.  Det er utrolig inspirerende å se hva alle disse fantastiske folkene, både her hjemme og der ute, både får til og hva de våger å gi seg i kast med.  

 

2015-08-26 23.46.27

I vår satte vi opp en dyrkningstunnel og det reddet store deler av denne våte og kalde sesongen.  Tunnelen er ikke veldig stor, den aller minste tunnelen for yrkesdyrkere 🙂  Halvparten av georginene, det første holdet av erteblomstene og alle zinniaene ble dyrket her inne. 

 

2015-09-13 20.31.13

Georginene hadde greid seg helt fint utendørs, men på regnværsdager er det deilig å vite at det står tørre blomster inne, når de ute er fylt med vann. Erteblomstene i tunnelen hadde mye lengre stilker enn jeg noen sinne har hatt ute. Det andre holdet med erteblomster som ble plantet ute var ikke vellykket.  Den kalde sesongen skulle passet erteblomstene godt, men vi hadde så mye regn  og sterk vind at blomstene ble ødelagte. Kjedelig, men det var mer enn nok annet å plukke, så det fikk ingen store konsekvenser.

2015-08-14 22.00.40

2015-08-26 23.49.08

Nå er den nye sesongen rett rundt hjørnet.  Frøkatalogene har begynt å komme, jeg leser på fjorårets notater, forsøker å huske det jeg glemte å notere. Ser på planen over bedene, vurderer sol og vindforhold for n’te gang. Forsøker å få oversikt over hvilke frø jeg har igjen og lurer på om jeg tør satse på at spireevnen har holdt seg. Ute blåser det stiv kuling med snø i lufta, da er det skikkelig deilig å sitte inne i varmen og drømme om det fine som skal komme.

/Line

 

 

 

 

 

 

Grønne tanker

Bagheera i påskeliljene Jeg er i det litt TANKEFULLE hjørnet i dag.  

Forrige uke leste jeg Toby Bucklands artikkel om TORVBASERT plantejord (i Gardeners’ World March issue) og det har gitt meg en ubehagelig, gnagende følelse i magen.  Skyldfølelse og dårlig samvittighet. 

Ei torvmyr inneholder store MENGDER carbon og den vil ta til seg mer etterhvert som den VOKSER men hver gang ei myr HØSTES fører dette til utslipp av carbon dioksyd – drivhusgassen som er ANSVARLIG for den globale oppvarmingen.  Forskere har funnet at 1350 hektar ødelagt myr slipper ut 37000 tonn c02 i året – omtrent det samme som 18000 biler.  Det er jo helt ENORMT!  Nå er det selvfølgelig ikke bare vi hagebrukere som benytter oss av torv men vi må vel alle feie for EGEN dør.

Britiske myndigheter har som mål at nasjonens hagebruksjord skal være  90% torv FRI innen 2010.  Det er her den vonde følelsen min slår inn.  Dette har tydeligvis vært en debatt som har gått over flere år og jeg har ALDRI hørt om det før.  UMIDDELBART blir jeg ganske flau over at jeg er så UVITENDE.  Så får jeg SKYLDFØLELSE over at jeg helt sikkert har brukt opp FLERE myrer i min plantetid.  ALDRI, aldri har jeg sett en sekk med plantejord eller såjord som ikke er basert på torv.  Aldri.

GRØNNE idéer har en sterk dragning på meg, og dessverre FORBLIR veldig mange kun idéer. Innen PERMACULTURE gjelder prinsippet om at man ikke får ta mer  fra naturen enn man gir tilbake.  Det er en utrolig VAKKER idé som jeg er lysår i fra å leve etter.  Dessverre.

I endel år har jeg lekt med TANKEN på å lage min egen, ALVEHAGENs vekstmedium. En for frø og en for prikling.  Dette er utifra et ønske om » sustainable living» eller et BÆREKRAFTIG liv om du vil.  KANSKJE blir det noe mer med denne vonde følelsen.  Kanskje greier jeg å ta meg litt ekstra sammen for å redusere carbon fotsporet mitt.

 Line