På tide å våkne?

Ojojoj, etter ti måneders bloggpause er det på høy tid å våkne igjen.

Bilde

Om det har vært stille her, har det foregått ganske mye i den virkelige Alvehagen. Og enda mer i hodene på oss som hager her.  I 3-4 år har vi plukket og bundet deilige buketter for salg i glassblåseriet. I en knøtteliten skala.  Knøtteliten fordi vi har ikke riktig våget å snakke så mye om det, ikke tort å si det til noen.

Slik det er i dag er det bare så vidt det finnes norsk snittblomsproduksjon.  Blomstene du og jeg kan kjøpe i blomsterforretningen og matbutikken har fløyet tusenvis av kilometer, fra store blomsterfarmer i Sør-Amerika og Afrika.  Denne produksjonen er ekstremt vannkrevende og det det benyttes rikelig med plantevernmidler som vi ikke tillater i vårt eget jordbruk.  Bønder i fattige land med mindre strenge regler enn oss selv ødelegger både jorda si og kanskje også sin egen helse, for at vi skal få dekket vårt behov for friske blomster på bordet.

Som om ikke dette var ille nok  så har vi mistet noe på veien; gleden over sesongene.  Jeg kjenner ingen som synes at jordbærene smaker best utenom den norske sesongen.  Vi syns alle at de norske bærene smaker best.  Ikke fordi vi er så patriotiske, men ganske enkelt fordi vi kan få de fra åker til skål på en og samme dag.  Ferskere kan vi ikke kjøpe de.

20140617_152344

Dette gjelder for blomstene vi har på bordet også; jo ferskere de er, dess bedre er de. Klimaet vårt er godt egnet til å dyrke en mengde fantastiske snittblomster.  Våren kommer tidlig, sommeren er ikke alt for varm og høsten kommer sjelden altfor tidlig.  Langstilkede roser kommer jo aldri på tale, men på den annen side finnes det rikelig med andre vakre og velduftende blomster som vi med hell kan dyrke, og som sjelden ses i blomsterbutikkene fordi de tåler lagring og transport dårlig.    

Så var det det med å tørre. Tørre å si at vi kan tilby åkerferske blomster fra april/mai til september/oktober.  Blomster som gjenspeiler den aktuelle sesongen. Forsiktig nevne at kortreiste blomster hører helt hjemme der du serverer mat av gode, lokale råvarer.  Det gir mening, syns du ikke?

Følg oss gjerne i den videre prosessen både her og på vår nylig oppvåknede facebook side.

Har du en egen snitteblomstavdeling i din hage?  I så fall har jeg veldig lyst til å høre om den.

/ Line

 

 

 

 

Høstblomstring

Denne uka sluttet før den fikk begynt 🙂  Forrige søndag var hagen åpen i forbindelse med 1000 åpen hager.  Det var virkelig en koselig opplevelse!  Sola skinte fra skyfri himmel og de besøkende tok seg veldig god tid i hagen.

 

Vi hadde rundt 80 besøkende i hagen denne dagen – mer enn dobbelt av hva vi hadde håpet på.  Hagen er såpass stor og strekker seg både foran huset og bak glassblåseriet (som også var åpent) så det kjentes litt hektisk.  I en ideell verden ville jeg gjerne gitt alle en omvisning men det var ikke mulig. 

Forhåpentlig fikk gjestene spurt om det de lurte på likevel.  Vi har ikke så altfor mange merkepinner i hagen, noe jeg hadde håpet å gjøre noe med før denne dagen. Særlig trærne vi har kunne godt ha vært merket.  Det ble det ikke tid til i forkant men nå har jeg et helt år på meg….

Vi hadde hjelp i kaketeltet; en venninne tok seg av serveringen og kaffelagingen.  Gamle, fine kaffeserviser ble plukket frem fra skapene og saftglassene lånte vi i fra glassblåseriet.  Koselig å se gjestene sitte å hygge seg.

Kameraet ble liggende igjen inne denne dagen så bildene er tatt i dagene etter.

Disse augustdagene har vært de varmeste og fineste dagene vi har hatt i sommer.  Likevel er det et nytt drag i luften. En ny lukt i kveldshagen som minner oss på at det går mot høst.  Bukettene som plukkes endrer seg også nå.  Rudbeckia, dahlia og ganske snart solhatt tar over showet 🙂

Nyt helgen!

/ Line

Overambisiøs..?

Med bare litt i overkant av to uker igjen til bryllupet lurer jeg på om jeg har vært en smule overambisiøs.  Kommer jeg virkelig til å ha nok blomster til snitt denne dagen?  Ikke bare til bordene og seremonien men til buketten også….. .

Den ene riddersporen jeg trodde jeg hadde reddet i våres gikk dukken likevel.  Den hadde etterhvert vokst seg ganske kraftig men en dag lå alle grenene/skuddene på bakken. Jeg tok en nærmere titt og så ørti åkersnegler knaskende på stilkene..  Æ’rre muli’?  Fjorårets seks store riddersporer inngikk selvfølgelig i bryllupsplanene. Nå er alle spist.  Nye er kommet til i år men blomstringen blir nok ikke all verden..

I vinter/vår sådde jeg limegrønne zinnia for å ha som fyll i buketter….Vel….

Ser du de avgnagde små stumpene? Det er alt som står igjen.  Littebitt ergelig.  

 Stauder som blomstret i midten av juli i fjor er allerede på hell nå.  Jeg burde selvfølgelig ha klippet halvparten av blomsteremnene tilbake i våres slik at blomstringen ble forlenget men det kom jeg ikke på.  Før nå.  Snittehagen er ikke helt så frodig som jeg kunne ønsket men det er noen uker igjen… er litt nervøs nå.

Snitteblomsthagen

Vårens prosjekt her i hagen har vært etableringen av snitteblomsthagen.  Halve moroa med å ha en hage er nettopp det å kunne plukke fine blomster for gi bort eller ta inn i egen vase.  Men så er det noen ganger slik at jeg vegrer meg; jeg vil selvfølgelig gjerne ha rikelig med blomster i bedene også.  Derfor har vi i lengre tid tenkt på å lage en egen snitteavdeling bak i hagen. 

I vår gikk vi i gang:Anker er støpt og påler festet. Vi bruker armeringsnett for å skille bedene på langs og på tvers.

Benjamin skjærer dekor på pålene.

 Inngangen til bakhagen deler snitteavdelingen i to. Her kunne vi ha valgt å la gressplenen i frukthagen fortsette igjennom og inn i bakhagen men…..vi hadde noe beleggningsstein liggende og valgte å bruke den.

Slik ser det ut i fra frukthagesiden:

 (komplett med gamle fôringstau, vannslange og feiekost – ingenting kan måleseg med proffesjonelt stylet foto! Jada.)Jord ble fylt i.  For å holde jorden på plass bruker vi gamle trestokker vi har hatt stående i en evighet.  Disse er knusk tørre med avskallende bark, noe som gir inntrykk av at hagen ikke er så ny som den er.  Småplanter ble plantet ut i midten/slutten av mai.

Ferdig!  Snittehagen er klar og jeg er kjempefornøyd.  Naboen kaller den for borgen og Benjamin sier Gates og Mordor men jeg tror dette blir kjempeflott.  Tanken er at kaprifol skal klatre på hver side av inngangen og staudeklematis som skille på langs frister veldig.  Det får bli et annet år.  Akkurat nå er jeg mest spent på hva som når å komme i blomst til bryllupet om…..eh..tre uker.