Koselige lunsjpauser

Hver lunsjpause tar jeg meg en tur ut i drivhuset.  Det er igrunnen ikke jeg som ivrer mest for denne turen. Det er denne jenta:

Hun vil gjerne ha selskap ute, så jeg følger henne gjerne bak i hagen.  Nå har det bare blitt slik at hun springer rett til drivhuset og venter der til jeg kommer og åpner døren.

Hun sitter gjerne i åpningen og titter ut.  Dersom jeg går ut kan hun godt komme etter.  Blir jeg inne i drivhuset, så blir hun der.  Jeg vet sannelig ikke hvem det har rablet mest for; pusen som vil bli luftet eller meg som lufter pusen?  Vi hygger oss i allefall veldig med at hun får springe rundt etter en pinne.

Innimellom får jeg kanskje gjort litt annet også?

Som å få priklet litt.

 I dag fikk jeg priklet Dierama pulcherrima «Slieve Donard hybrid»

Farvel.

I  dag har vi tatt farvel med en kjær venn.  Shere Khan ble truffet av en bil og fikk stjernestøv i øynene. Det lille hjertet sluttet å slå da vi satt i bilen på vei inn til vetrinæren.

Khanemannen, KoseKhanen, Khanebassen, Mr.Khan.  Han har vært i familien vår i 9 år og  savnet vil bli stort.  Nå har han reist over i evigheten, for å jakte sammen med GingerPus og Bagheera.  «Han får sikkert ligge på fanget til Bestefar» sier SweetPea imens tårene triller.  Jeg svarer at det får han helt sikkert.  Bestefar kjente jo ShereKhan.

«Hade, Mr.Khan» gråter Pixie og begraver ansiktet i pelsen hans.  

Nå har han fått sin plass under plommetrærne. Der hvor fuglene kvitrer og humlene suser.  

Første luftetur

 

Lille SqueakerPus har bare vært innekatt etter at hun kom til oss i august.  Da var hun bare et lite nøste som noen hadde kastet fra seg.  Jeg har ikke hatt lyst til å la henne gå ute da jeg slettes ikke har kommet meg etter å ha mistet GingerPus og Bagheera på veien. 

Tanken har vært at vi skal lage en kattehage.  Rive terrassen og lage en stor innhegning…. .  Ettersom vi er en travel familie med både mange jern i ilden og baller i luften er ikke dette prosjektet påbegynt ennå. 

Nå er det sol og sommer og jeg kjenner et lite stikk av dårlig samvittighet.  Hun er glad og fornøyd med tilværelsen, men kanskje vil hun være ennå mer tilfreds hvis hun får jage mus og spise sommerfugler?  Et rikere men kanskje kortere liv.  Når hennes tid er omme skal hun også under plommetrærne og det blir jo helt feil hvis ikke hun har fått klatre i de i livet…. .

I ettermiddag satt vi ute med døren åpen slik at hun kunne komme og gå litt som hun ville.  Det var tydeligvis mange inntrykk på èn gang så hun måtte inn å ta en hvil etter litt over en time.  Søte pusen.

Det er ikke bare bare….

….å være pus her i huset.  Lille SqueakerPus som noen av dere kanskje husker at kom til oss i august – knøtteliten og pjusk, er ingen babypus lenger.  I uken som var bar det til vetrinærkontoret for sterilisering.  Det er jo ikke akkurat småtteri.  (Jeg har ikke helt kommet meg etter den siste turen til vetrinærkontoret med Bagheera i mai, så jeg grudde meg veldig.)

Operasjonssåret så enormt ut, men det er kanskje bare hun som er litt liten med sine knappe 2 kg?  Beskjeden fra legen var at pusa måtte være litt i ro, ikke hoppe og springe og heller ikke lekesloss med Shere Khan ( vår kastrerte hannpus på 5-6 kg) i så mye som mulig av de 10 dagene som skal gå før stingene tas.  Før middagstid samme dagen hadde hun selvsagt gjort alle disse tingene.  Kan du begripe?  Såret ser fortsatt fint ut så det er lov å håpe på at hennes ungdommelige dumdristighet ikke fører til betennelse i såret.

Ha en fin kveld!

Line

Adopsjon…

Squeaker

«Your birthday present is under S&N ‘s terrace, go call Mr. Khan» sa Benjamin da jeg var ferdig med dagens første glass.  Han hadde akkurat satt opp ‘Åpent’ skiltet til glassblåseriet og det hadde tatt uvanlig lang tid.  «Hæ…presang»  tenkte jeg…. vi hadde jo brukt hele morgenen på å åpne presanger og spise kake til frokost.  Jentene kom sent i barnehagen og jeg hadde blåst ett glass når jeg etter klokka burde hatt i allefall 6.  Likevel, jeg gikk for å rope.  » Shere Khan, Khanemann,  Khan-banan».   I oppkjørselen fikk jeg øye på naboene og der; inni det ene bedet satt dette lille nøstet og skalv.

Først skjønte jeg ikke hva som hadde skjedd.  Da vi mistet Bagheera sa jeg at vi ikke skulle ha en pus til.  Vi hadde 3 så hadde vi 2 og nå bare 1.  Hva mente han med dette?  Og hvorfor var den lille her ute?   Dette liknet slett ikke Benjamin.

Og det var det ikke heller.  Det lille nøstet fulgte etter Shere Khan.  Hvor de to møttes er uvisst, kanskje støtte de på hverandre i hagen?  Har noen bare kvittet seg med denne lille pusen her på veien?

Inntil videre koser Squeaker seg i en myk hule på badet.

Any claims? Kom innom så kan du samtidig fortelle meg hva en slik liten tass gjør ute på egenhånd.

Et hjerte av scilla for Bagheera pus

Bagheera under plommetrærne  I en måned  har vi i samråd med vetrinær pleiet og ventet og håpet at Bagheera pusen vår skulle bli bra igjen etter en påkjørsel.

I dag kom dagen da vi måtte se i øynene at det ikke ville gå.  Den lille fremgangen hun har hatt  stoppet opp.  

Litt før elleve på formiddagen i dag fikk hun stjernestøv i øynene og reiste for å for alltid jakte med Orion.

Bagheera kom til oss for bare to år siden.  Hjemløs, liten og temmelig forkommen.  Men med masse kos å gi. Minstejenta vår  har blitt malt i søvn mang en gang. Purr,purr,purr.  

Akkurat nå er det helt ubegripelig at jeg aldri mer skal stikke nesen inn mot magen hennes og snuse inn den deilige duften av varm pusepels. Silkepels. At hun ikke skal ligge i en krøll i sengen til Hazel og male høylydt. At hun ikke skal dytte opp vår soveromsdør, hoppe opp i sengen gi oss en liten natta-kattevask før hun legger seg.

Bagheera i dukkesengen

 

 

‘Nå har hun reist til kameraten sin, GingerPus’  Sier vi til eldstejenta Willow på 4 år.  Det er ganske begripelig for han sitter på en sky sammen med Bestemor.  Når han ikke jakter med Orion da.  Nå kan de springe sammen.  Etter englemus.

 

 

 

GingerPus og Bagheera

Vi har en liten plass under plommetrærne.  En deilig, solfylt plass.  Trærne er så fine å klatre i og fulle av småfugler.  Der er de begge to, side om side.  

Et hjerte av krokus for GingerPus og et hjerte av scilla for Bagheera.

 

‘Nå har vi bare én pus.  Shere Khan’ sier Willow.  ‘Ja, bare én’ sier jeg.