Høstblomstring

Denne uka sluttet før den fikk begynt 🙂  Forrige søndag var hagen åpen i forbindelse med 1000 åpen hager.  Det var virkelig en koselig opplevelse!  Sola skinte fra skyfri himmel og de besøkende tok seg veldig god tid i hagen.

 

Vi hadde rundt 80 besøkende i hagen denne dagen – mer enn dobbelt av hva vi hadde håpet på.  Hagen er såpass stor og strekker seg både foran huset og bak glassblåseriet (som også var åpent) så det kjentes litt hektisk.  I en ideell verden ville jeg gjerne gitt alle en omvisning men det var ikke mulig. 

Forhåpentlig fikk gjestene spurt om det de lurte på likevel.  Vi har ikke så altfor mange merkepinner i hagen, noe jeg hadde håpet å gjøre noe med før denne dagen. Særlig trærne vi har kunne godt ha vært merket.  Det ble det ikke tid til i forkant men nå har jeg et helt år på meg….

Vi hadde hjelp i kaketeltet; en venninne tok seg av serveringen og kaffelagingen.  Gamle, fine kaffeserviser ble plukket frem fra skapene og saftglassene lånte vi i fra glassblåseriet.  Koselig å se gjestene sitte å hygge seg.

Kameraet ble liggende igjen inne denne dagen så bildene er tatt i dagene etter.

Disse augustdagene har vært de varmeste og fineste dagene vi har hatt i sommer.  Likevel er det et nytt drag i luften. En ny lukt i kveldshagen som minner oss på at det går mot høst.  Bukettene som plukkes endrer seg også nå.  Rudbeckia, dahlia og ganske snart solhatt tar over showet 🙂

Nyt helgen!

/ Line

1000 åpne hager

Nå på søndag åpner vi hagen i forbindelse med Hageselskapets 1000 åpne hager.

Det er første gangen vi er med så vi er litt spente på hvordan det går og om det i det hele tatt dukker opp noen…?

Hagen vår er i aller høyeste grad en arbeidene hage hvor ett eller annet alltid er på flyttefot, nye bed lages uten tanke på om det finnes nok planter til å fylle opp og når det endelig er luket og ryddig et sted står planterne et annet sted med ugress til halsen og gjerne over hodet.

Det er altså ikke en eksemplarisk prydhage vi har å vise frem.  Men det er vel også litt av poenget med dette arrangementet?  Å vise spekteret i den norske hagegleden.

Hagen ligger ved RV 44 på Nærbø (ved Glassblåseriet) – hageselskapets skilt vil henge ved veien. I teltet bak ved snitteblomsthagen vil det være anledning til å kjøpe kaffe/saft og litt å bite i. Så dersom du har lyst og anledning søndag 12.August er du hjertelig velkommen til å ta turen innom.  Vi krysser fingrene for godt vær!

Skal du selv åpne hagen din denne dagen ønsker jeg deg lykke til og håper du får en fin dag 🙂

/ Line

Lavendelhygge

I natt regnet det så kraftig at jeg en stund lurte på om vi kom til å bli skylt på havet. Det ble vi ikke men jeg er ikke sikker på at vi ikke blåser på havet i løpet av dagen. Puh, skikkelig høstvær.

Lavendelen står i fullt flor og hadde den ikke vært så gjennomvåt ville jeg gjerne høstet litt.  Jeg pleier å plukke endel og legge i små poser inni klesskapene våre.  De gangene jeg har lyst til å kose meg litt ekstra lager jeg lavendel paraplyer – det syns jeg er så koselige små gaver.

Forrige solskinnsdag høstet Pixie og jeg en hel del.  Det er så koselig å ha selskap i hagen og enn så lenge syns hun det er gøy å hjelpe til.

Med ståltråd og mose laget jeg en passe stor krans.  Deretter laget vi små lavendelbuketter.  Bukettene surret jeg så på mosekransen.

Med litt nøyere plassering av bukettene vil en nok kunne skjule mosekransen helt.  En deilig lavendelduftene krans på døren til å ønske velkommen 🙂

A stich in time…..

…….saves nine.  

Vind og styrtregn har vært på besøk.

Så høye planter ligger langflate. I år igjen.  Litt støtte og oppbinding hadde gjort seg av og til.

Selvom jeg liker at plantene skal greie seg selv uten altfor mye «mollycoddling» fra min side så er det en utfordring å binde fine buketter av blomster som har 90 graders vinkel i stilken…

En av grunnene til at jeg ikke får bundet opp plantene mine er at jeg ikke finner en god måte å gjøre det på.  Hagesentrenes buskstøtter er like funksjonelle som en halv saks og de fleste av plantene som velter kan ikke bindes opp enkeltvis.  Ikke uten veldig god tid og enorme mengder bambuspinner  i allefall.  Så da er det vel et nett jeg trenger. Sauenett….eller kankje armeringsmatter…. . Festet i…? Ja, si det. Så er jeg like langt.

Har du en god måte å støtte opp dine planter så tar jeg gjerne imot råd 🙂

Ha en god kveld!

/Line 

Overraskende besøk

Pinnsvin har stått på ønskelisten i mange år.  I morges, da jeg var ute å vannet nyervervede planter i fra Mona, gikk ønsket i oppfyllelse!  At en kan bli såå glad av å oppdage en, for mange, temmelig vanlig hagegjest er kanskje vanskelig å begripe.  Jeg ble overlykkelig da jeg fikk øye på denne krabaten:

Mona har store omrokkeringer på gang i hagen sin og vi var så heldige å få med oss store rhododendroner, masser av maria nøkkelblom + andre primulaer i gule nyanser, røde nelliker og tulipaner, heuchera og skogsymre 🙂  I tillegg til fire roser. Mye er kommet i jorden og jeg satser på å komme litt lenger nå i kveld.  Kanskje treffer jeg på pinnsvinet igjen?  Vann har jeg satt ut og sniler har vi i rikelig monn…det hadde vært veldig stas om den kunne tenke seg å bli boende her hos oss.

Brudd på våpenhvilen

Da vi flyttet hit for ti år siden innebar en kveldstur i hagen en vandring i et hav av sniler.  Hele plenen var som et slimete hav.  Enhver nyplantet plante ble spist.  Vi plukket og plukket sniler.  Hele sesongen.  I løpet av etpar år var nedgangen i snilebestanden merkbar.  Vi sluttet å plukke.  Visst var det fortsatt sniler, men sniler har også en funksjon i økosystemet og sin plass i næringskjeden. 

Årene har gått og en og annen snile har måttet bøte med livet.  Som straff.  Jeg er ikke tilhenger av dødsstraff og vil aldri foreslå det i andre sammenhenger.  Likevel, når georginene er hullete som en grov sil, med skudd som er tygget tvers av imens snilen sitter der i bedet med stilken i munnviken.  Ja, da kan den mest sindige handle i affekt.  Ellers i sesongen har vi hatt fredelig sameksistens.

Så er det det med riddersporene. Hvert år planter jeg riddersporer.  De vokser seg store og kraftige i løpet av sesongen men hver vår er de ikke å se. Fuktig vinter sier jeg til meg selv.  Finn en tørrere plass i år. På’n igjen.  I fjor plantet jeg på en liten høyde for å være helt trygg på dreneringen.  I vår er det fortsatt ikke tegn til at de kommer opp.  Seks stykker?  Det får være makan til uflaks.

Kloke hoder fortalte meg at riddersporer, det er det beste sniler vet om våren.  Pahh!  Vi har da ikke SÅ mye sniler!  Mine er sikkert bare litt sene… så ser jeg andres riddersporer som er både 10 og 20 cm høye..  Kanskje har jeg bare oversett mine?  Jeg liker ikke plantepinner i bedet, så jeg vet jo ikke helt hvor de står.. .  I går kveld tok jeg atter en liten titt.  Hva kan jeg si?  Det var ikke problem å lokalisere i hvertfall to av plantene.  Der var en pen liten ansamling av 8-10 sniler ved hver plante.  Skuddene var fortsatt nedi jorden..  De skyldige fikk straff som fortjent. 

I dag er det onsdag og skolefri for eldstejenta.  Vi får ikke jobbet så effektivt i glassblåseriet på slike dager så jeg tok henne med meg ut i hagenRegnværsdag og på tide å gjødsle.  Etter omtrent 30 sekunder på plenen oppdager vi at det slimer og åler rundt oss på alle kanter.  Stående på samme flekken plukker jeg lett 15 sniler… .  Invasjon!  Det ble en kombinasjon av å hive ut gjødsel og  plukke opp sniler.  Da gjødslingen var ferdig hadde ca 600 gram sniler. Det virker kanskje ikke avskrekkende men ettersom hver snile er 1,5 -2 cm lang og ikke gir utslag på vekta uten å få med seg mange kompiser, så kan jeg fortelle at det var riktig mange sniler.  Ja, da er vi vel igang igjen, da?

Egnet for bryllup?

Noen er tregere enn andre.  Etter 14 års kurtise skal vi faktisk gifte oss!  Datoen ble satt forrige sommer og bestemt ut fra når vi har flest blomster i hagen; 14. juli 2012, for det må jo være et hagebryllup 🙂

Akkurat nå må en bruke fantasien for å kunne se det hele for seg.  Bar jord og stabler med stein… Ikke et blomsterbed i sikte.

Planterommet er fylt.  Det mest hardføre er allerede flyttet ut i drivhuset og vinduskarmene er fulle av frø til spiring så vi er på god vei..  I mellomtiden skal en liten steingard løes opp.  Jord planeres. Gress spire. Grus trilles. Snittehagen etableres og nedblåst selje kappes og ryddes vekk..

 

Som jeg har skrevet om tidligere blåste vår flotte selje ned i vinter.  Det vakreste treet i hele hagen.  Dets grener hang så fint utover og laget et grønt tak over et stort område.  Etter planen skulle vi henge en huske for to i dette treet.  Kan du se det for deg?  Hampetau og eikeplate…  Men…det nytter ikke å gråte over spilt melk. 

Tilbake til overskriften.  Er denne hagen egnet for bryllup? 

Den gamle selja ser ut til å mene det.