Nå er den fine tida her igjen.  Dagene strekker seg litt lenger og lenger for hver dag.  Fuglene kvitrer merkbart mer og en kan kjenne at det er litt varme i sola.  Gradestokken viser at det er et par minusgrader og hver morgen er landskapet dekket i et vakkert  lag av frost.   Fjorårets kvist og kvast, som ikke er ryddet vekk står som skulpturer i bedene.  Det er nå formen på hagen kommer best frem syns jeg; bedenes form, stienes svingende vei og trærne som strekker seg mot himmelen.

20150927_135740

I mange uker har jeg drømt meg bort i frøkataloger, lest fjorårets notater og drømt og drømt.  Arealet jeg dyrker er ikke allverden i størrelse og det er en utfordring å ikke så dobbelt så mye som jeg har plass til.  En stor utfordring.  Dobbelt så mye blomster altså.  Mengden grønt jeg trenger bommer jeg på hvert år, så jeg skal ha ekstra fokus på akkurat det i år, rett og slett satse på å så dobbelt så mye av det i stedet.

Ammi
Ammi

Og nå er det altså i gang.  Straks det er 10 timer dagslys går startskuddet og tanker og planer skal settes ut i livet.  Grunnen til at jeg venter til dagene har strukket seg såpass er fordi jeg ikke dyrker med tilleggsbeslysning.   Jeg har forsøkt meg på det, men det var mye styr.  Jeg rigget opp med bord og lys i et rom i kjelleren, heiset lysene opp og ned alt ettersom, fikk lus på plantene og syns de var litt veike.  Alt i alt veiet ikke den marginalt tidligere blomstringen opp for alt styret og ekstraarbeidet.  Kanskje hadde det gått bedre hvis jeg ga det en sjanse til? Jeg er litt bedagelig anlagt og syns det fungerer godt å vente.  Min erfaring er at planter som sås litt seinere tar ganske raskt igjen de som er sådd tidligere.

Nå er det ikke sånn at jeg har gjøvet løs og sådd alle sesongens frø før februar er slutt.  Det aller meste venter jeg med til mars og april, men det er fint med en litt myk start og en del planter trenger lang tid fra frø til blomstring.

Erteblomstspire
Erteblomstspire

Ettårige vekster deles inn i kategoriene vinterherdige og ikke-vinterherdige.  I vårt klima er det ikke en eneste ettårig vekst som kan greie en vinter på friland, så å kalle de vinterherdige er jo en spøk.  Likevel, disse plantene er noen hardhauser og rister lett av seg litt frost.  Erteblomster, Ammi, sommerriddersporer, kornblomster osv. tåler fint den kalde våren.

ridderspore
ridderspore

I frøkatalogene jeg leser ser jeg at løvemunn står oppført som ikke-vinterherdig, men min erfaring er at disse er ganske tolerante for frost og kan gjerne komme i jorda tidlig.  Jeg tror jeg skal så et brett i dag…hvis det plass i spirekassen da.

Hvordan er det hos deg?  Har du startet å så?  I såfall, sår du i drivhus eller har du planterom?

/ Line i Alvehagen

 

Har du begynt å så?

Har du allerede startet å så?  Kanskje var du i gang allerede i romjulen?  Det vet jeg det er en god del som er.   Jeg forstår det i grunnen; nytt år rimer på vår og det er endel frø som må startes tidlig dersom en skal ha håp om moden avling eller rikelig blomstring før frosten kommer.

I riktig milde strøk kan man få veldig tidlig vårblomstring ved å så vinterherdige frø ute i bedet om høsten.  Da må det være så mildt på vinteren at de små frøplantene greier seg.

Her på Jæren har vi i og for seg hatt en fin og mild vinter.  Sol og melisdryss over hagen.  De første snøklokkene har hatt hodet over jorden en stund, men står ikke i full blomst riktig ennå.

snøklokke

 

I høst sådde jeg en del stauder i potter.  Etter en kuldeperiode i vinter skulle disse spire nå til våren. Som med mange andre gode planer gikk det ikke helt som tenkt; mange av frøene spirte sent i høst, men da var dagene for korte til at plantene kunne komme i god vekst.  Nå står de under vekstduk og bobleplast i drivhuset, i håp om at ikke frosten skal ta knekken på alle som en.  Det kan gå godt.

Hos meg er det ennå for tidlig å så årets frø.

planlegging

 

Jeg dyrker uten tilleggsbelysning og det er først mot slutten av februar at vi har 10 timer dagslys. Dermed venter jeg til da.  En tidligere start gir strantete og svake planter, og hvem ønsker seg vel det?

Fine frøpakker

Det er blomster-ertene jeg gleder meg aller mest til å så.  Eller, kanskje ikke så, men se spire.  Siste års erteblomster var en heller trist historie, det er som om jeg hoppet over et år og nå kjenner jeg savnet.   Så foreløpig drikker jeg te, tenker, planlegger, titter igjennom frøpakkene og lurer på om det er noe jeg har glemt.

Har du oversikt over din frøboks?

/ Line i Alvehagen

 

 

 

 

Høstsåing av stauder

Høsten er en fin tid å så stauder.  Mange stauder spirer bedre hvis de får noen uker med kulde og dermed er det ideelt å la såpottene stå ute gjennom høsten og vinteren.  En annen sak er at endel frø har best spireevne når de er ferske.

 

såjord

 

frø

Jeg blander litt perlite i såjorda.  Det syns jeg gjør at jorda blir litt mindre kompakt i tillegg til at det holder godt på fuktigheten. Her er det Astrantia «Ruby Cloud» som sås.  Vi har endel gamle sorter Astrantia / stjerneskjerm som er litt grålig gammelrosa i fargen i hagen og kun noen ganske få (navnløse) mørke Astrantia. 

 

vermiculite

Frøene sås ganske grunt og jeg dekker med et lite lag vermiculite. En kan fint dekke med såjord eller sand i stedet, men jeg får ofte et grønt mose eller algelag på jorda og opplever at såjorda lett kan danne en hard skorpe som hindrer spiring.

 

navnelapp

 

Sist, men ikke minst må det settes en navnelapp i potten.  Om du bare sår en par, tre ulike arter og tenker at du kommer til å huske hva det var og kjenne de igjen når de spirer, så tro meg, det gjør du ganske sikkert ikke.  Innen den tid har du sikkert sådd mange ettårige planter i tillegg og i en travel prikleperiode er forvirringen fullkommen.

Mine frøpotter setter jeg ute i en perforert plastkasse som dekkes med vekstduk. Duken slipper igjennom lys og vann men holder ikke sneglene ute, så det er viktig å sjekke med jevne mellomrom. 

Da er det bare å se frem til våren!

/ Line

 

 

Koselige lunsjpauser

Hver lunsjpause tar jeg meg en tur ut i drivhuset.  Det er igrunnen ikke jeg som ivrer mest for denne turen. Det er denne jenta:

Hun vil gjerne ha selskap ute, så jeg følger henne gjerne bak i hagen.  Nå har det bare blitt slik at hun springer rett til drivhuset og venter der til jeg kommer og åpner døren.

Hun sitter gjerne i åpningen og titter ut.  Dersom jeg går ut kan hun godt komme etter.  Blir jeg inne i drivhuset, så blir hun der.  Jeg vet sannelig ikke hvem det har rablet mest for; pusen som vil bli luftet eller meg som lufter pusen?  Vi hygger oss i allefall veldig med at hun får springe rundt etter en pinne.

Innimellom får jeg kanskje gjort litt annet også?

Som å få priklet litt.

 I dag fikk jeg priklet Dierama pulcherrima «Slieve Donard hybrid»

Tidlig start

Her har det blitt en uvanlig tidlig start i år.  Etter frødykk i de HagEgales to omreisende frøbokser og påfølgende prikledott-bytte-møte måtte jeg trikse til med et provisorisk planterom.  Da var det liksom gjort..

Jeg pleier ikke å så før i mars, i drivhuset.  Det er alltid litt i det seneste laget for noen frø, men likevel greit da vi har en forholdsvis lang vekstsesong.  Nå har jeg fått blod på tann….

På stua står frø til spiring i vinduskarmen.  Frø sådd i høst, som spirte i den milde vinteren er flyttet inn på planterommet da vinteren plutselig ikke var så mild lengre.  Der står også 94 kaprifolstiklinger fra MonaHNs kaprifoler…

På kjøkkenbenken ligger oppsvulmede blomsterert frø i zip-lock poser med fuktig papir – har et lønnlig håp om å kunne plukke erteblomster i midten av juli..

Håper på en tidlig og varm vår…

Pixie på en seng av jord.

Fikk enda litt flere frø i jorden i går.  Var hjemme med sykt barn; lille Pixie har feber og oppkast, men det skal visst mer enn det til for å holde en toåring inne.  Hun ville absolutt ut og vi tok en tur i drivhuset.  Det var gøy, en stund, så sovnet hun på en uåpnet sekk med såjord… .

Før hun våknet igjen fikk jeg sådd:

Consolida ajacis «Kingsize Scarlet»

Consolida ajacis «The Seven Dwarfs»

Achillea «Summer Pastel» F2 Hybrid

Nigella «Miss Jekyll»

Cosmea «Antiquity»

Fragaria veska

Setter til spiring i glassblåseriet  igjen -smelteovnens temperatur ligger på 1100 grader så varmen der inne får så god fart på spirene 🙂

Tomatene har alt spirt og blitt flyttet inn i drivhuset.  Det er kanskje litt i det kaldeste laget ennå, men så lenge det ikke er frost tror jeg de vil greie seg.

Og Pixie?  Hun er fortsatt syk.  Kaster ikke lenger opp, men har feber og er våken i bare et kvarter av gangen.

Oops! Det kom litt brått på..

Dianthus carophyllus´ene jeg sådde i forrige innlegg har spirt… det hadde jeg ikke regnet med.

14-30 dager står det på pakken…googlet sorten nå og fant andre steder hvor det står 7-14 dager.  Her tok det 3 dager… .  Nåja, det går vel ikke an å bli irritert over frø som spirer godt, men jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått planlagt hvor de skal vokse videre.  Uten planterom og uten varme i  drivhuset….  Før jeg sådde syns jeg at jeg var så sent ute men nå lurer jeg på om jeg har vært litt i det tidligste laget.

Det er fortsatt så lite som i 6 grader i drivhuset om natten men jeg tar sjansen.  Har satt såbrettet under en romslig glassklokke og stukket termometeret under kanten slik at jeg kan følge med…. .  Det er glipper i benken den står på så luften kan sirkulere så da er det bare å krysse fingrene…. .