Dele dahlia

Har du en favoritt dahlia som du gjerne skulle hatt mange flere av? Jeg finner en ny favoritt hvert år og deler knollene for å raskt skaffe meg flere.  Dette er en god og ikke minst rimelig måte å få flere planter på.

Er du ukjent med hvordan du skal gå frem kan du ta en liten titt på videosnutten her:

For at knollene skal bli til nye planter er det viktig at det er et skudd eller et «øye» på hver knoll.  Knoller uten disse kan gjerne lage røtter, men vil aldri bli til en ny plante.

En annen vri på dahlia formering kan du se her:

Min erfaring er at dahliastiklinger lett slår rot, særlig ved litt undervarme og jord som ikke er for våt.  Bruker du vanlig pottejord/blomsterjord kan du med fordel blande i litt sand.  Stilkene på dahlia bli hule etterhvert som de vokser, så det er viktig å ta stiklinger før skuddene blir lange. Hule stiklinger vil nemlig ikke greie å sette røtter.  I løpet av sommeren vil den nye stiklingen vokse til en kraftig og fin plante og når du spar den opp etter første frost har den laget egne knoller som du kan overvintre frostfritt til neste vår.

Lykke til!

 

Vinterlig

snødekt

Joda, her ble det visst vinterlig igjen.

snødekt

Antagelig er det bare et lite blaff som snart smelter igjen.  Forrige snøfall forsvant like fort som det kom – sola varmer litt om dagen nå, så det er ikke til å unngå.  Likevel, jeg må innrømme at det er litt godt når snøen dekker over ute.  Da stopper det liksom opp av seg selv.  Lukingen jeg kunne ha gjort må vente.

Jeg vet det, jeg bare lurer meg selv.  Det er bare det at på denne tiden av våren har jeg fortsatt en følelse av å være litt i forkant.  Ennå har jeg noenlunde kontroll og oversikt og det kjennes ganske godt.

frost

Frost og rim dekker tunnelen.  Bildet er fra forleden dag; akkurat nå er den dekket av et lag med snø.

 

craspedia spirer

Inni tunnelen er våren i gang.  Litt undervarme får opp jordtemperaturen i pluggbrettene og spirene titter sakte men sikkert frem. Herlig!  I fjor hadde jeg veldig dårlig spiring på craspedia, som er avbildet over.  Fem planter totalt fikk jeg, og hver av de sendte opp bare noen få blomster hver.  Ikke det helt store med andre ord.  Min erfaring er at de vokser ulidelig sent, så det er godt å se spirene titte opp allerede nå.

 

/ Line i Alvehagen

Nå er den fine tida her igjen.  Dagene strekker seg litt lenger og lenger for hver dag.  Fuglene kvitrer merkbart mer og en kan kjenne at det er litt varme i sola.  Gradestokken viser at det er et par minusgrader og hver morgen er landskapet dekket i et vakkert  lag av frost.   Fjorårets kvist og kvast, som ikke er ryddet vekk står som skulpturer i bedene.  Det er nå formen på hagen kommer best frem syns jeg; bedenes form, stienes svingende vei og trærne som strekker seg mot himmelen.

20150927_135740

I mange uker har jeg drømt meg bort i frøkataloger, lest fjorårets notater og drømt og drømt.  Arealet jeg dyrker er ikke allverden i størrelse og det er en utfordring å ikke så dobbelt så mye som jeg har plass til.  En stor utfordring.  Dobbelt så mye blomster altså.  Mengden grønt jeg trenger bommer jeg på hvert år, så jeg skal ha ekstra fokus på akkurat det i år, rett og slett satse på å så dobbelt så mye av det i stedet.

Ammi
Ammi

Og nå er det altså i gang.  Straks det er 10 timer dagslys går startskuddet og tanker og planer skal settes ut i livet.  Grunnen til at jeg venter til dagene har strukket seg såpass er fordi jeg ikke dyrker med tilleggsbeslysning.   Jeg har forsøkt meg på det, men det var mye styr.  Jeg rigget opp med bord og lys i et rom i kjelleren, heiset lysene opp og ned alt ettersom, fikk lus på plantene og syns de var litt veike.  Alt i alt veiet ikke den marginalt tidligere blomstringen opp for alt styret og ekstraarbeidet.  Kanskje hadde det gått bedre hvis jeg ga det en sjanse til? Jeg er litt bedagelig anlagt og syns det fungerer godt å vente.  Min erfaring er at planter som sås litt seinere tar ganske raskt igjen de som er sådd tidligere.

Nå er det ikke sånn at jeg har gjøvet løs og sådd alle sesongens frø før februar er slutt.  Det aller meste venter jeg med til mars og april, men det er fint med en litt myk start og en del planter trenger lang tid fra frø til blomstring.

Erteblomstspire
Erteblomstspire

Ettårige vekster deles inn i kategoriene vinterherdige og ikke-vinterherdige.  I vårt klima er det ikke en eneste ettårig vekst som kan greie en vinter på friland, så å kalle de vinterherdige er jo en spøk.  Likevel, disse plantene er noen hardhauser og rister lett av seg litt frost.  Erteblomster, Ammi, sommerriddersporer, kornblomster osv. tåler fint den kalde våren.

ridderspore
ridderspore

I frøkatalogene jeg leser ser jeg at løvemunn står oppført som ikke-vinterherdig, men min erfaring er at disse er ganske tolerante for frost og kan gjerne komme i jorda tidlig.  Jeg tror jeg skal så et brett i dag…hvis det plass i spirekassen da.

Hvordan er det hos deg?  Har du startet å så?  I såfall, sår du i drivhus eller har du planterom?

/ Line i Alvehagen

 

Høstsåing av stauder

Høsten er en fin tid å så stauder.  Mange stauder spirer bedre hvis de får noen uker med kulde og dermed er det ideelt å la såpottene stå ute gjennom høsten og vinteren.  En annen sak er at endel frø har best spireevne når de er ferske.

 

såjord

 

frø

Jeg blander litt perlite i såjorda.  Det syns jeg gjør at jorda blir litt mindre kompakt i tillegg til at det holder godt på fuktigheten. Her er det Astrantia «Ruby Cloud» som sås.  Vi har endel gamle sorter Astrantia / stjerneskjerm som er litt grålig gammelrosa i fargen i hagen og kun noen ganske få (navnløse) mørke Astrantia. 

 

vermiculite

Frøene sås ganske grunt og jeg dekker med et lite lag vermiculite. En kan fint dekke med såjord eller sand i stedet, men jeg får ofte et grønt mose eller algelag på jorda og opplever at såjorda lett kan danne en hard skorpe som hindrer spiring.

 

navnelapp

 

Sist, men ikke minst må det settes en navnelapp i potten.  Om du bare sår en par, tre ulike arter og tenker at du kommer til å huske hva det var og kjenne de igjen når de spirer, så tro meg, det gjør du ganske sikkert ikke.  Innen den tid har du sikkert sådd mange ettårige planter i tillegg og i en travel prikleperiode er forvirringen fullkommen.

Mine frøpotter setter jeg ute i en perforert plastkasse som dekkes med vekstduk. Duken slipper igjennom lys og vann men holder ikke sneglene ute, så det er viktig å sjekke med jevne mellomrom. 

Da er det bare å se frem til våren!

/ Line

 

 

Høster frø

Hvis du, som meg, liker å drive egne planter frem i fra frø da vet du at det går med en god del frøpakker på våren.  Har du en favorittsommerblomst eller eller en staude du gjerne ville hatt fler av?  Da kan det å høste frø i egen hage være noe for deg.

I går, da regnet ga seg lenge nok til at det fristet å gå ut, tok jeg med meg en kurv, saks, penn og en liten bunke kaffefilter ut i hagen. 

Frø bør høstes på en tørr dag, det lar seg sjelden gjøre her men det går greit likevel.  Mine frøhoder var litt fuktige så jeg passer på å ikke ha for mange i hvert kaffefilter.  Kaffefiltrene henger jeg til tørk i en uke eller deromkring før jeg tar ut frøene.  Valmuer og nigella som har frøkapsler er veldig lette å rense; kapslen settes på hodet og frøene renner ut.  Blomster med frøhoder (kornblomster, asters, cosmos) er litt mer pirkete.  Jeg tørker disse godt før jeg plukker hele hodet fra hverandre og sorterer ut frøene.  Det er kanskje ikke strengt nødvendig å sortere frøene fra resten av blomsten men jeg gjør det likevel da jeg vil være sikker på at ikke frøene er fuktige.   Dessuten vil jeg gjerne slippe sorteringsjobben når jeg skal starte å så på våren.

Jeg oppbevarer frøene mine i små papir- eller pergamyn poser, andre sverger til små zip-lock poser. Tørt og kjølig.  Noen har sine frø i kjøleskapet, noen har sine i fryseren og andre igjen har sine i en tett boks i romtemperatur.

Lar du deg rive med og høster mer frø enn du selv har bruk for setter ganske sikkert andre hagevenner pris på en koselig gave 🙂

Ha en fin dag!

/ Line

For en overraskelse!  Jeg tittet akkurat oppi esken med posene hvor liljeskjellene ligger til…hva skal vi si..forøkning.  Og gjett hva jeg så?  Mengder av småløker på skjellene.  Å hvilken lykke!  Kan ikke tro at de skulle begynne å vokse så hurtig – L.Woodriff er den eneste det foreløpig ikke er løk på.    På alle de andre står løkene som..ja jeg ville helst si perler på en snor, men det er mer beskrivende å si spisse, små tenner på rad.  Se på dette:

Er det ikke fantastisk?  Dette er to skjell av Black Out – kanskje det var litt mye med fire skjell da, hvis hvert skjell lager fem løk…?  Ja, ja, det er jo ikke helt sikkert at alle overlever frem til blomstringsstørrelse….. 

Du verden, så gøy dette er!

/Line