Reise fra hagen

20170712_201531

Å reise fra en blomstrende hage midt på sommeren frister ikke for de aller fleste hageentusiaster.  Midt på sommeren er hagen på sitt aller fineste; ettåringene du sådde i vår er akkurat kommet igang med skikkelig blomstring og så starter ferien.

Juli er en stille måned med tanke på blomsterbestillinger, men i august er det på’n igjen og jeg trenger at plantene produserer for fullt.  Sånn er det i en hage også; det er ikke så moro å komme hjem til en avblomstret og litt sliten hage.

De ettårige vekstene har bare ett mål for øyet; sette frø. Når blomstene har blitt pollinert og planta begynner å lage frø, slutter den å blomstre.  Det vil si at om vi skal ha blomster å plukke igjennom hele sesongen må hver eneste blomst bli plukket.  Ideelt sett kjemmer jeg igjennom blomsterfeltet og klipper alle høsteklare blomster hver tredje dag.  Jeg dyrker mange fler blomster enn jeg trenger for å være sikker på å alltid ha blomster av høy nok kvalitet, dermed er det alltid nok mat til humlene også.

Men så var det det ferietid, da.  Blomstergründere trenger også ferie, i allefall barna deres.  Så dagen før ferien starter og de siste blomsterbukettene er plukket, bundet og sendt ut tar jeg saksa og trillebåren fatt. Forhåpentlig er alle vaseklare blomster allerede plukket.  De som er på hell og knopper som ikke er høsteklare før om flere dager klippes av og går i komposten uten større seremoni. Det sender signaler til planten om at den må kjappe seg å lage flere blomster, som etter planen kommer i blomst når ferien er over.

Erteblomstene her hos meg er i en kategori for seg selv.  De kjemmes ikke hver tredje dag, her er det hver dag som gjelder i juli.  Dermed kan jeg plukke en kjempebukett og gi til naboen som tusen takk for kattepass i ferien, klippe bort hver eneste blomsterknopp og reise på ferie, vel vitende at om ei uke når jeg er tilbake står det en vegg av velduftende erteblomster som må plukkes. Igjen.

/ Line i Alvehagen

 

 

Erteblomster

20170615_080817

Erteblomstene i tunnelen er i ferd med å komme opp i marsfart. Hver morgen, før dagen har startet, åpner jeg opp for å slippe fuktig natteluft ut og sørge for at det ikke blir stekende hett straks sola treffer.  Hvis vinden er i riktig retning kan jeg lukte erteblomstene før jeg åpner døra.

 

20170619_220302.jpg

Forrige år overdrev jeg fullstendig og sådde betraktelig fler enn jeg har behov for.  Når det er så mange fine sorter å velge i er det ikke så lett å ta en avgjørselse.  I stedet for å ta utgangspunkt i at jeg trenger hvite, rosa, blå og lilla og nøye meg med en sort i hver farge faller jeg hodestups for de som har fargesjatteringer; flakes og picotees.  «Også trenger jeg i allefall to ulike blå og den laksefargede der var jo helt lekker og kanskje denne hvite blomstrer rikere enn den andre?» Sånn holder jeg på og når hver frøpakke ikke koster all verden baller det fort på seg, selvom jeg hadde lagt en god plan i utgangspunktet.

Erteblomster er planter som, hvis de får rett stell, kan pumpe ut enorme mengder blomster.  Hver tredje dag kjemmer jeg igjennom plantene og plukker alle blomstene hvor de to nederste på stilken har åpnet seg. Med 9 meter erteblomster i tunnelen og 24 meter ute, èn plante hver 20. centimeter ble det et hav av blomster.

20170619_220753

Jeg maktet på ingen måte å holde tritt og løsningen ble E r t e b l o m s t S ø n d a g  Vi åpnet hagen for selvplukk av erteblomster noen søndager og gledet mange med en herlig opplevelse og et knallgodt blomsterkjøp. Likevel kjentes det godt da frosten kom og gjorde slutt på sesongen. Det var i oktober og i februar var alt slitet glemt.  I allefall nesten.

De aller første erteblomstene som springer ut plukker jeg alltid til meg selv (l i t t luksus må en skarve mikrobonde ha). Sånn ble det i år også.  Men da jeg stakk nesen i den første som sprang ut rant tårene i strie strømmer.  Jeg ble så overrasket at jeg startet å le for å hente meg inn igjen, letta over at jeg ikke hadde tilskuere. Var det gjensynsglede eller kjipe minner av å ikke strekke til forrige sesong? Neimen om jeg vet, litt av begge kanskje.  Jeg tørket kjapt tårene med håndbaken og fant det best å ikke dvele så lenge ved anfallet av galskap.

Litt klokere av skade begrenser jeg meg i år og nøyer meg med 12 løpemeter erteblomstplanter på friland.  Og etter planen skal frilandsplantene komme i blomst først når tunnelerteblomstene gir seg…. vi får se hvor godt jeg har truffet der.  Skjærer det seg, følg med! da blir det gjerne selvplukk igjen?

/ Line i Alvehagen