Blomster til bryllupet

Her i hagen plukkes det mye blomster. I sesongen selger vi buketter fra egen hage, gjerne i vaser fra glassblåseriet.  Derfor var det aldri aktuelt å ha noe annet enn hageblomster fra egen eller andres hage i tillegg til ville vekster i bryllupet.  Jeg liker buketter best hvis mangfoldet er stort; aller helst 10 forskjellige sorter i hver.  Litt viltre og uvørne, akkurat slik som hageblomster vokser.  Den mengden blomster som kreves til et helt bryllup har jeg derimot aldri høstet på en gang.  Morgenen på dagen før bryllupet plukket jeg, med litt hjelp av storesøsteren min, seksten 10 litersbøtter med blomster. Det beste var at det ikke syntes i beddene.  I tillegg plukket naboen en full bøtte marikåpe i sønnens hage og jeg må ha plukket noe slikt som 5 bøtter med svarthyllblomster langs veien. 

I en bue på paviljongen hvor selve vielsen skulle foregå hadde jeg lyst til å ha blomster.  Jeg laget en bue av oasis og hønsenetting og fylte den med hylleblomster, dahlia,, kornblomster, bringebærkjerr, lønneneser og asalbær.

Jeg laget kranser til jentene våre og minstejenta til søsteren min.

Inne i teltet dekket vi bordene og pyntet med blomster i vaser – høye på voksenbordene og lave på barnebordene.

Rundt omkring utenfor teltet og langs stien gjestene skulle gå pyntet vi med zinkbøtter fylt med blomster.

Det ble helt nydelig! Akkurat slik vi hadde håpet på. 

I do!

 

En helt eventyrlig dag!  Sola tittet frem og hagen var fylt av de som vi er glade i.

Brudebuketten laget jeg av erteblomster, stjerneskjerm og hareøre.  Blomster jeg har kjent siden de kun var frø. Knapphullsblomstene til Benjamin var stjerneskjerm, marikåpe, iberis og lavendel.  Jeg lot ganske enkelt være å følge tradisjonen med at bukett og knapphullsblomst skal bestå av samme blomster.  Derimot laget jeg hårpynten min av endel av de samme blomstene.

Såpebobler!

Etter seremonien kom det vi nok hadde gledet oss aller mest til.  I flere uker har vi planlagt, snekret og malt i all hemmelighet.  Vi brukte som unnskyldning at vi skulle ta brudebilder og snek oss av sted for å hente tandemsykkelen og hemmeligheten:

I scream, you scream, we scream: Icecream! En «seaside» iskremvogn! Herlighet som vi har sett frem til dette!  Vi ville så gjerne servere is til alle gjestene våre, is fra Iskremgarden.

Store og små stilte seg i kø.  

Vi hadde gledet oss sånn til å se gjestene smile og le når vi kom syklende inn.  Og kanskje enda mer til å se de lyse opp når det gikk opp for dem ( kanskje mest barna..?) at vi kom med knakende god, lokal is.  Vi ble ikke skuffet.  Enda så fin resten av kvelden ble så tror jeg dette var høydepunktet.  Den korteste veien imellom mennesker er latteren og her traff vi blink! 

Invitasjon.

For ganske nøyaktig ett år siden bestemte vi datoen for bryllupet og startet planleggingen så smått.  Først ut var invitasjonene.  Invitasjonen er en fin måte å gi gjestene et lite inntrykk av hvordan bryllupet (forhåpentlig) vil bli.  

Både Benjamin og jeg liker å skape så at det ville bli et DIY bryllup var det aldri tvil om.  Både selskapet og seremonien skulle være bak i hagen – omkranset av lebeltet som skjermer jordene.  Her hopper harene og svalene flyr høyt.  Om høsten er buskene fulle av modne bær og om natten skinner stjernene på den mørke nattehimmelen.  Fineste plassen på jord! Selskapet skulle være i et hundre år gammelt møtetelt som vi ville pynte med hjemmesydde vimpler og under seremonien skulle gjestene sitte på stubber av den gamle selja som blåste ned, som vi håpet at ville minne om fluesopper… 

Alt dette hadde jeg lyst til å få med i invitasjonene.

Dermed ble det en invitasjon i tre..nei fire deler. Første del er bagasjelappen med RSVP datoen.  SU hadde ikke samme visuelle effekten derfor valgte jeg denne løsningen.  At det er en bagasjelapp er ganske enkelt fordi det passer så fint med oppfatningen vår om at livet er en reise vi foretar oss.   Forsiden (som jeg ikke har tegnet selv) med stjerner og svaler, frukt og harer.  Gresset som stikker opp i mellom harene minner litt om et bål – en av våre favoritt sommersysler; lage mat på bålet bak i hagen.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg kunne skrive datoen for bryllupet i månen.

Den tredje delen er selve invitasjonen.  På denne tegnet jeg vimpler for å hinte litt om selskapet.  Jeg har ikke noen fancy publiseringsprogrammer og måtte derfor lage alt i word.  I utgangspunktet hadde jeg tenkt til å skanne inn tegningen for så å skrive ut men så besluttet jeg å tegne på hver enkelt invitasjon i stedet. Det hadde selvfølgelig gått mye kjappere å la printeren gjøre det, men det var ikke poenget.  Ved å tegne hver vimpelrekke slik at hver invitasjon ble unik ble det for meg mye mer personlig.  Ingen av gjestene så hverandres invitasjon og vet derfor heller ikke at de er tegnet for hånd, dette var bare en bitteliten ting som var viktig for meg.

Istedet for å presse så mye inn i selve invitasjonen valgte jeg å ta med en informasjonsside også.  Her passet det fint å få med fluesoppene som vi så for oss at gjestene skulle sitte på under seremonien.  Disse tegnet jeg også på hver invitasjon – riktig koste meg med å se hvor forskjellig de alle ble.

Pakket og klar til å legges i konvolutt og sendes. Helt ideelt ville jeg ha bestilt frimerker fra posten med bilde av hagens blomster…. Den idèen får jeg spare til et jubileum.

Takk!

Så er det gjort!  På lørdag giftet vi oss og feiret tre dager til ende.   Det var rett og slett eventyrlig.  Så gøy at jeg ikke føler meg helt ferdig.. .  Dette er det første posten i en bitteliten serie om bryllupet og den vil jeg gjerne bruke til å takke alle som hjalp oss å stable dette på beina.  For det som er sikkert er at selv om Benjamin og jeg har idèer nok til minst 3 bryllup i skjorteermet, så hadde vi ikke greid å gjennomføre dagen uten hjelp.  Vi sitter igjen med en følelse av takknemlighet som er så stor at det kjennes som om hjerte skal briste. 

Dagene i forveien og under selve bryllupet var familie og venner som flittige små maur som uten videre instruksjon ordnet det som skulle ordnes. Tusen hjertelig takk til dere alle sammen!

Bryllupsforberedelser

Nå er det ikke mange dagene igjen før den sore dagen.  I går kveld kom teltet:

 Teltet er ca. hundre år og kommer i en fantastisk flott trekasse.  Sekketrallen er antakelig ikke så mye yngre….

Alle delene legges utover og sys sammen i maljene. 

Deretter starter heisingen.  Det var mørkt og seine kvelden innen vi ga oss.

Taket er heist til topps og hjørnene skal barduneres.  Nå var det blitt såpass mørkt at vi knyttet bardunknutene i lyset fra telefonene våre… på tide å gi seg og komme seg i seng altså.  I morges var det skikkelig gøy å se det store teltet stå bak i hagen. Litt oppstramming og justering må til.  Vegger skal opp… iallefall to.  Så vimpler…bord….blomster….. Dette skal bli GØY!

Egnet for bryllup?

Noen er tregere enn andre.  Etter 14 års kurtise skal vi faktisk gifte oss!  Datoen ble satt forrige sommer og bestemt ut fra når vi har flest blomster i hagen; 14. juli 2012, for det må jo være et hagebryllup 🙂

Akkurat nå må en bruke fantasien for å kunne se det hele for seg.  Bar jord og stabler med stein… Ikke et blomsterbed i sikte.

Planterommet er fylt.  Det mest hardføre er allerede flyttet ut i drivhuset og vinduskarmene er fulle av frø til spiring så vi er på god vei..  I mellomtiden skal en liten steingard løes opp.  Jord planeres. Gress spire. Grus trilles. Snittehagen etableres og nedblåst selje kappes og ryddes vekk..

 

Som jeg har skrevet om tidligere blåste vår flotte selje ned i vinter.  Det vakreste treet i hele hagen.  Dets grener hang så fint utover og laget et grønt tak over et stort område.  Etter planen skulle vi henge en huske for to i dette treet.  Kan du se det for deg?  Hampetau og eikeplate…  Men…det nytter ikke å gråte over spilt melk. 

Tilbake til overskriften.  Er denne hagen egnet for bryllup? 

Den gamle selja ser ut til å mene det.