Erteblomster

20170615_080817

Erteblomstene i tunnelen er i ferd med å komme opp i marsfart. Hver morgen, før dagen har startet, åpner jeg opp for å slippe fuktig natteluft ut og sørge for at det ikke blir stekende hett straks sola treffer.  Hvis vinden er i riktig retning kan jeg lukte erteblomstene før jeg åpner døra.

 

20170619_220302.jpg

Forrige år overdrev jeg fullstendig og sådde betraktelig fler enn jeg har behov for.  Når det er så mange fine sorter å velge i er det ikke så lett å ta en avgjørselse.  I stedet for å ta utgangspunkt i at jeg trenger hvite, rosa, blå og lilla og nøye meg med en sort i hver farge faller jeg hodestups for de som har fargesjatteringer; flakes og picotees.  «Også trenger jeg i allefall to ulike blå og den laksefargede der var jo helt lekker og kanskje denne hvite blomstrer rikere enn den andre?» Sånn holder jeg på og når hver frøpakke ikke koster all verden baller det fort på seg, selvom jeg hadde lagt en god plan i utgangspunktet.

Erteblomster er planter som, hvis de får rett stell, kan pumpe ut enorme mengder blomster.  Hver tredje dag kjemmer jeg igjennom plantene og plukker alle blomstene hvor de to nederste på stilken har åpnet seg. Med 9 meter erteblomster i tunnelen og 24 meter ute, èn plante hver 20. centimeter ble det et hav av blomster.

20170619_220753

Jeg maktet på ingen måte å holde tritt og løsningen ble E r t e b l o m s t S ø n d a g  Vi åpnet hagen for selvplukk av erteblomster noen søndager og gledet mange med en herlig opplevelse og et knallgodt blomsterkjøp. Likevel kjentes det godt da frosten kom og gjorde slutt på sesongen. Det var i oktober og i februar var alt slitet glemt.  I allefall nesten.

De aller første erteblomstene som springer ut plukker jeg alltid til meg selv (l i t t luksus må en skarve mikrobonde ha). Sånn ble det i år også.  Men da jeg stakk nesen i den første som sprang ut rant tårene i strie strømmer.  Jeg ble så overrasket at jeg startet å le for å hente meg inn igjen, letta over at jeg ikke hadde tilskuere. Var det gjensynsglede eller kjipe minner av å ikke strekke til forrige sesong? Neimen om jeg vet, litt av begge kanskje.  Jeg tørket kjapt tårene med håndbaken og fant det best å ikke dvele så lenge ved anfallet av galskap.

Litt klokere av skade begrenser jeg meg i år og nøyer meg med 12 løpemeter erteblomstplanter på friland.  Og etter planen skal frilandsplantene komme i blomst først når tunnelerteblomstene gir seg…. vi får se hvor godt jeg har truffet der.  Skjærer det seg, følg med! da blir det gjerne selvplukk igjen?

/ Line i Alvehagen

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s