Brudd på våpenhvilen

Da vi flyttet hit for ti år siden innebar en kveldstur i hagen en vandring i et hav av sniler.  Hele plenen var som et slimete hav.  Enhver nyplantet plante ble spist.  Vi plukket og plukket sniler.  Hele sesongen.  I løpet av etpar år var nedgangen i snilebestanden merkbar.  Vi sluttet å plukke.  Visst var det fortsatt sniler, men sniler har også en funksjon i økosystemet og sin plass i næringskjeden. 

Årene har gått og en og annen snile har måttet bøte med livet.  Som straff.  Jeg er ikke tilhenger av dødsstraff og vil aldri foreslå det i andre sammenhenger.  Likevel, når georginene er hullete som en grov sil, med skudd som er tygget tvers av imens snilen sitter der i bedet med stilken i munnviken.  Ja, da kan den mest sindige handle i affekt.  Ellers i sesongen har vi hatt fredelig sameksistens.

Så er det det med riddersporene. Hvert år planter jeg riddersporer.  De vokser seg store og kraftige i løpet av sesongen men hver vår er de ikke å se. Fuktig vinter sier jeg til meg selv.  Finn en tørrere plass i år. På’n igjen.  I fjor plantet jeg på en liten høyde for å være helt trygg på dreneringen.  I vår er det fortsatt ikke tegn til at de kommer opp.  Seks stykker?  Det får være makan til uflaks.

Kloke hoder fortalte meg at riddersporer, det er det beste sniler vet om våren.  Pahh!  Vi har da ikke SÅ mye sniler!  Mine er sikkert bare litt sene… så ser jeg andres riddersporer som er både 10 og 20 cm høye..  Kanskje har jeg bare oversett mine?  Jeg liker ikke plantepinner i bedet, så jeg vet jo ikke helt hvor de står.. .  I går kveld tok jeg atter en liten titt.  Hva kan jeg si?  Det var ikke problem å lokalisere i hvertfall to av plantene.  Der var en pen liten ansamling av 8-10 sniler ved hver plante.  Skuddene var fortsatt nedi jorden..  De skyldige fikk straff som fortjent. 

I dag er det onsdag og skolefri for eldstejenta.  Vi får ikke jobbet så effektivt i glassblåseriet på slike dager så jeg tok henne med meg ut i hagenRegnværsdag og på tide å gjødsle.  Etter omtrent 30 sekunder på plenen oppdager vi at det slimer og åler rundt oss på alle kanter.  Stående på samme flekken plukker jeg lett 15 sniler… .  Invasjon!  Det ble en kombinasjon av å hive ut gjødsel og  plukke opp sniler.  Da gjødslingen var ferdig hadde ca 600 gram sniler. Det virker kanskje ikke avskrekkende men ettersom hver snile er 1,5 -2 cm lang og ikke gir utslag på vekta uten å få med seg mange kompiser, så kan jeg fortelle at det var riktig mange sniler.  Ja, da er vi vel igang igjen, da?

7 thoughts on “Brudd på våpenhvilen

  1. Å huttetu! Er vanligvis glad i det meste som lever, men når det kommer til brunsnegler viser jeg ingen nåde! Fant den første brunsneglen i mars da jeg rotet i det bedet der tilfeldigvis de største riddersporene holder til. Den ble ikke gammel, og jeg strødde spoenstreks ferramol i hele hagen.
    Disse krypene må dessverre bekjempes med alle midler.

  2. Huff! Jeg mener også at snilene har en plass i økosystemet, og forsøker å plante en del av det de ikke liker, men har ikke problemer med å forstå du vil bekjempe dem når du oppdager de spiser opp samtlige av dine riddersporer! Lykke til i bekjempelsen!

  3. Hoisann, det høres ut som det er best å gå til full krig.. Når motparten driver geriljakrig,så er våpenhvilen allerede brutt 😉
    Lykke til!

  4. Uff og uff. Etter eit par år med lite sniglar er dei igjen på plass her også, det er vel kanskje den milde vinteren som har skulda. I år har eg for første gong gått til innkjøp av ferramol, for riddersporane mine vil eg ha i fred!

  5. Åh nei! Det er så frustrerende at en ikke kan få ha hagen i fred! Heldigvis har vi ikke så mange snegler her, ,men derimot hjort i hopetall, De telte over 300 stykker her i området…..Blæh! Men snegler, ja, de er utrolig ekle! Jeg krysser fingrene for at dere klarer å få bukt med svinepakket!
    Ønsker deg en fin søndag!

  6. urk. sniler er jeg uendelig glad jeg slipper!
    Har du forresten vurdert å lage bur for riddersporene? Jeg har ikke egen erfaring på dette, men veit at mange planter er mest spennende for snilene når de er helt nyspirede, så om en setter noe over som slipper inn lys og litt luft så rekker planten å bli store nok til å greie seg selv. du kan lage noe fiffig med fiberduk, eller rett og slett ta bunnen av en 1,5 liters plastflaske og sette over.

  7. Supert tips med bur, Anne. Jeg skal merke plantene godt i år og lage fiberdukbur til våren. Plastflaske en god idè til de mindre plantene. Det er trøttende med sniler så jeg skjønner at du er glad du slipper. Med tiden skal vi ha dammer i hagen og dermed få litt hjelp med problemet men inntil videre får vi gjøre så godt vi kan 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s